PLANTER I VEIGRØFTA SOM FOLKEMEDISIN

Vår egen Jacob var kveldens kåsør. Og var vi ikke friske så hadde vi all grunn til å bli det etter kveldens kåseri om planter i veigrøfta, som i folkemedisinen ble brukt til medisiner.

Den årlige rasering av blomsterprakten langs veiene våre, med digre maskiner var han veldig imot. En utgift det offentlige kan spare seg for i en tid da miljøet blir vektlagt.

 

Fotosyntesen er en av de viktigste kjemiske reaksjoner for å skape et levelig miljø på kloden vår. Han var innom forskjellig retninger innen folkemedisinen og nevnte spesielt Signaturlæren, som gikk ut på at likt kurerer likt. En plante med hjerteformete blad måtte være bra for hjertet, en lyseblå blomst kunne være godt for synet. Han vist for eksempel fram en tyttebærplante, der bærene nok i urtider var brukt til mat og drikke. I folkemedisinen ble den brukt mot meslinger og lidelser som hadde blødningstendenser. Altså rødt kurerer rødt.

 

Så tok han for seg planter fra veigrøfta fra brennesle til kongslys. Mjødurt for eksempel ble brukt til krydder i øl og mjød. Mjødurt-te kunne ha en smertelindrende virkning, da den inneholder salicylsyre, en forløper til aspirin. Te fra blad eller blomster fra planten ble av jentene gitt til guttene sine når de ikke ville fri.

Mange planter ble vist frem, og som tidligere sagt, en tydelig forbindelse mellom plantene og mytologien. Et godt råd ble gitt til slutt: En pose med kongslysblomster rundt halsen ville hjelpe mot hemoroider.

Presidenten takket av og overrakte rotary-lyset.